My life would suck without you

Ville bare fortelle deg hvor jævlig det ville være å miste deg fra livet mitt. Jeg ville gått igjennom et reint smerte helvette. Evlige pinsler. For å miste deg er noe jeg ikke vil.  Et vesen som betyr så mye for meg, som er meg men samtidg ikke. Du kjenne hele meg, hver enste krinkel og krok. Og det settes pris på. Et evig vennskap og en evig forbindelse som aldri kan brytes. Jeg vil altid tenke på deg. Uansett hvor jeg befinner meg. Fordi jeg, vel.. du vet. Jeg deler livet mitt med deg og du deler livet ditt med meg. Vi fyller hverandre på utallige måter. Og det er bare meg og deg. Vi kan krangle som om det var en forbanna orkan i det rommet vi befant oss i, men orkanen har en tendens til å forsvinne like fort som den oppstår. For det er ingen som deg! Du og bare du.

GH

Det å være utro.

Jeg vil bare konstantere mitt synspunkt på utroskap slik at jeg slipper å fortelle det om og om igjen til hver jævla person jeg møter. For det første det å være fysisk tiltrukket av en annen person enn den du er sammen med er ikke utroskap. Det å ha en “ting” som man så fint kaller det for en annen person enn den man deler livet med er ikke utroskap. Det å sove i samme seng med en man ikke er i et forhold med er ikke utroskap. Men, det som er utroskap er då å lyge til den man er i et forhold med. Det å lyge å basere forholdet på løgn er utroskap. Hvis kjæresten din mot all formodning skulle være utro mot deg og komt til deg dagen etterpå og fortalt deg dagen etterpå hva som hadde skjedd og angret noe helt jævlig. Så hadde jeg ikke tatt det som utroskap. For hun hadde fortalt meg sannheten, det å være ærlig er det et forhold må kunne bygges på. Ikke på noe helvettes kliss som ett eller annet kanel hode borte i USA har funnet ut ser bra ut på lerretet. Til helvette med hele USA. Det som gjelder er hva deg og partneren din finner ut at dere skal være utroskap. Det å være ærlig. Det å kunne betro deg.

Det er selfølgelig en helt annen ting hvis kjæresten din har følelser for vedkommende hun har hatt sex med. Da er du fucked. Hadebra etc. Men man kan ikke bygge et forhold på at kjæresten din ikke skal få lov å se på andre gutter/jenter. Det er sunt å ha fantasier. Så til helvette med alle suppete kjærlighetshistorier som USA har gitt oss. Det landet har faen meg ikke bidratt med noe bra bortsett fra en håndfull filmer som faktisk har et budskap.

GH

Bekymringer.

Jeg har trukket den konklusjonen at mennesker konstruerer seg bekymringer, bare for å gi livet mening.

Folk konstruerer bekymringer fordi de vil gi livet sitt mening. De vil gi livet sitt mening fordi de lever et kjedelig liv, et A4 liv. Et liv der hvem som helst kunne forutsett hva som kom til å skje i morgen og et liv der man beveger seg i en uendelig tåkete verden. Men, mennesker lager seg også bekymringer fordi de er redd for hva morgen dagen vil bringer. Å ved å bekymre seg grenseløst over noe, så blir utfallet ikke fult så gale når det eventuelt skjer. Men uansett mennnsker er skrøpelige vesner. De har basert livet sitt på en hollywood versjon av et liv. Der du skal ha en spesiell følelse for hver enkelt ting som skjer i livet. Greit nokk tenker jeg, viser kanskje at du bryr deg. Men hva skjedde med kynismen vi hadde når vi var mer lik dyr. Den, gi faen innstillingen vi fikk når en av flokk medlemmene falt utfor et stup eller ble spist opp av en krokodille? Jeg mener greit nokk mennesket har utviklet seg. Men hva tillsier at vi ikke av og til kan gi faen i morgen dagen? Bare leve på kanten, leve som om hver dag var den siste. For la oss ta til helvette og innse det. Det finnes ingen himmel. Himmel og helvette finnes her på jorden. Akkurat her i nuet. Man kommer ikke til å flyte rundt i en perfekt verden etter dette livet. Livet er hardt og jævlig. Men det mennesker som oftest glemmer når noe spørr om de har levd et bra liv er alle de gode tingene som har skjedd, mennesker har en tendens til å oppsummere alle de jævlig tingene.

GH

Klippen

Se for deg at du står på en klippe. Du befinner deg akkurat på kanten. Du kan enten ta et steg inn over slik at du ikke lenger står på kanten, da vet du at du er trygg å har ingenting å bekymre deg for. Eller du fortsette å stå akkurat på kanten, du vet at et lite vindkast er alt som skiller deg fra et fall på flere hundre meter og en faen så smertefull død. Hva gjør du? Tar du steget innover eller blir du stående? Mange hadde kanskje svart at de selfølgelig ville tatt et steg innover slik at de ikke lenger var utsatt for fare. Men da tenker jeg, hva faen? Hvorfor skal jeg? Er det noe poeng i å ta steget tilbake å vite at jaja nå var vist morsomhetene slutt for resten av livet. Jeg klarer ikke ta det valget der jeg blir nødt å leve et A4 liv der jeg lever i absolutt sikkerhet og det verste som kan skje er at et nesehorn sitter seg fast i dass skålen så en rørlegger må komme meg til unnsetning. Men hva i helvette? Jeg vil leve et liv der jeg ikke vet hvilke utfordringer som venter meg i morgen. Et liv der man ikke vet om vindkastet kommer om fem minutter eller et år, vindkastet som kan hive deg utfor stupet, fallet som varer uendelig lenge og til slutt blir du knust mot bakken og maltrakter så jævlig at hvert bein i kroppen blir til sand. Og etter dette så svinner alt henn.  Der ikke det at jeg ikke ønsker at folk rundt meg skal leve trygt, med det er bare det at jeg vil leve bedre med dem hvis jeg selv vet at ting kan gå rett til helvette dagen etterpå.

Carpe Diem

GH

Du er ikke fri…

Til stadighet opplever jeg å bli minnet på at jeg er fri og kan gjøre hva pokker jeg vil med livet etter jeg er ferdig med grunnskolen. Men i bunn og grunn er jeg ikke fri. Og jeg har forsovidt aldri vært det. Eller jo da jeg var liten. Men uansett den friheten vi sitter så høyt er  i mine øyne ikke eksisterende. Ettersom vi hver dag inretter oss etter tider og andres planer. Den dagen jeg vill ansee meg selv som fri, er den dagen jeg ikke inretter meg etter all slags tider og normer. Jeg gjør det jeg akkurat vil og jeg vil ikke inbille meg at livet krever at jeg gjør ditt og datt. Livet krever ikke at du oppfører deg anstendig til enhver tid, det krever heller ikke at folk skal se på deg som normal. For jeg har skjønt at livet er mitt, det tilhører ikke arbeidsgiver eller noen andre. Det tilhører meg, og meg alene.

GH

Ikke gå rundt grøten

At folk nå til dags er eksperter til å gå rundt grøten er det ikke tvil om. Vi snegler oss rundt grøten for å unngå eventuelle konfrontasjoner. Patetisk spørr du meg. Er det så forbanna vanskelig å ytre sine meninger angående en sak? Det er ikke snakk om holde et foredrag, bare si det du mener istede for å grave en dal på størrelse med Grand Canyon rundt kjernen av grøten.

I mine øyne vil en som sier rett ut an vedkommene ikke liker mer få ti ganger mer respekt av meg enn hvis vedkommende hadde gått rundt grøten hver forbanna gang vi snakket sammen. Men men.

GH

Cause all you people are vampires

Akkurat nå lever jeg i et forbanna eventyr, og da snakker vi ikke Hollywood skapt eventyr. Vi snakker Tolkien, Rowling og Lewis samlet. Eventyret består av glansfulle dager, med små feer som flyr rundt hodet på meg og synger kjærlighets sanger til jeg bare har lyst å dra fram haglen og blåse ned hele gjengen. Det er også små troll, de holder på å irritere vettet av meg, men de kjemper en tapt sak. Det eneste de oppnår er å få meg til å le. Det føles rett og slett som eventyrland. Det eneste som mangler nå er flygende grønne elefanter. Det hadde vært tøft.

Men som alle  eventyr har mitt eventyr en prinsesse. Ikke en forbanna glorifisert prinsesse som i alle andre eventyr, men en rå, ærlig og jævlig herlig prinsesse. At man kan være så blind innimellom at man må ha Hubble teleskopet trøkt opp til det ene øyet for virkelig skjønne hva som er rett forran en, er helt utrolig. Men uansett jeg har oppnådd konstant ekstase, det er vel igrunn det som teller, nuet. For tid eksisterer ikke. Alt er relativt. Men tilbake til tema, eventyr land er helt mega sega. Dere burde prøve det engang. Men at en vakker eventyr skapning kan like meg er sykt. Av og til har jeg problemer med å fatte hva som virkelig skjer i livet mitt. Men jeg er vel bare sånn.

Uansett er jeg takknemmelig for at jeg har funnet en person som er lik meg, men som alikvel er annerledes enn meg. Ekstase, Pur glede, kall det hva dere vill. Jeg har det iallefall sykt bra akkurat nå.

GH

1. Regn

Jeg liker å gå ute i regnet å høre på musikk. Jeg vet ikke hvorfor, men det er noe med akkurat dette som er helt ufattelig deilig. Jeg føler meg på en måte hel i akkurat det øyeblikket. Det er meg og musikken, ingenting annet. Det er et av de øyblikkene som vi mennesker ofte velger å kalle indre fred.
For akkurat når jeg hører på musikk er jeg rolig, jeg tenker ikke på skole og ikke på andre ting som opptar livet. Det eneste jeg tenker på er musikken, jeg flyter med musikken eller beveger meg i takt til den. Jeg konsentrerer meg om å høre hvert enkelt instrument og hvordan de er med på å skape helheten i sangen. Musikken er på mange måter mitt tilfluktssted. Det er med musikkens hjelp jeg trekker meg tilbake og slapper av. Det er med musikkens hjelp jeg klarer å leve i øyeblikket.

Breaking Benjamin – Rain

GH

Kaizers Orchestra playlist

Eg lagde Kaizers playlist på bussen i dag, ettersom eg kjedet meg noe helt sykt. Ettersom alt fra Kaizers er bra er det sjukt vansklig og plukke ut noe sanger framfor andre. Men, eg endte til slutt opp med en playlist som så ut sånn som dette.

1. Apakolyps meg
2. Bak et Halleluja
3. Blitzregn baby
4. Christiania
5. Dekk bord
6. Den andre er meg
7. Djevelns orkester
8. Jævel av en tango
9. Katastrofen
10. Knekker deg til sist
11. Kontroll på kontinentet
12. Maestro
13. Mr.Kaizer hans Constanze og meg
14. På ditt skift
15. Rullett
16. Sigøynerblod

GH

Dagens sitat:

Time is too slow for those who wait, too swift for those who fear, too long for those who grieve, too short for those who rejoice, but for those who love, time is eternity.
Henry Van Dyke

The Gargoyle

Dagen min i dag begynte med at jeg stod opp kl 0830. Grunnen til at jeg utøvde dette stuntet var at jeg skulle ha tak i Kaizers Orchestra billetter til den 29 på Garage. Jeg fikk til slutt tak i takket være Hege. (Takk Hege!) Men uansett, etter Kaizers billetten var fikset prøvde jeg å sove, men det funket ikke. Så jeg begynte å lese en ny bok. Boken heter The Garagoyle ganske bra faktisk, veldig orginal og mest av alt hypnotisk. Jeg klarte ikke ligge den fra meg, men ettersom jeg hadde avtalt å møte Lene i byn klokken tolv så måtte jeg. Det bar dermed til byn hvor jeg traff Lene. Vi gikk først på café også på biblioteket. Etter dette stakk jeg hjem og gjett hva jeg gjorde? Jeg leste, helt fram til jeg begynte på dette innlegget.